Førlesing er en viktig
aktivitet for å aktivere forkunnskaper hos elevene, før de skal lese en kortere
eller en lengre tekst. Ved å aktivere disse forkunnskapene vil det
øke leseforståelsen til det de leser. Førlesing vil ikke si å gå dypt inn i en
tekst, men se over bilder, overskrifter og ord som kan gi en pekepinn på hva
teksten handler om. Økte forkunnskaper gir eleven flere knagger å henge ny
informasjon på og det kan også virke inn på nysgjerrigheten og motivere
for videre lesing og læring. Det er mange forskjellige lesestrategier man kan
bruke og det viktig at man som lærer viser til disse. Ikke alle første timen,
men over tid, vil det gi elevene flere verktøy å angripe ulike tekster på.
Som lærer er du et forbilde og en
signifikant annen for elevene. Da er det viktig at du forklarer godt for
elevene hvordan lesestrategiene utføres. Vis eller modeller de ulike metodene
for elevene, da får de en god demonstrasjon. Ikke glem å repeter strategiene.
Dette kan ikke formidles engang, for så å legges bort. Dette må arbeides med
over tid, slik at elevene etter hvert føler seg trygge og kompetente til å ta i
bruk ulike metoder til ulike teksttyper.
Når vi
snakker om videreutvikling av leseferdigheter eller utvikling av lesekyndighet,
tenker vi på det som skjer etter at barnet har lært de grunnleggende
ferdighetene (Kulbrandstad 2010:165).
Strategier for bruk under
førlesing:
BISON- metoden går ut på at man tar et overblikk over tekstens Bilder- Innledning-
Siste avsnitt-Overskrifter-NB ord.
Har teksten noen bilder eller
illustrasjoner?. Hva forteller bildene?, Er det sammenheng/ redundans? Les også
tabeller og skjemaer du finner i teksten.
Les innledningen til teksten.
Innledningen er det første avsnittet i teksten. Der pleier forfatteren å skrive
noe om hva hele teksten handler om.
Les siste avsnitt i teksten. Der
skriver forfatteren ofte et lite sammendrag.
Les alle overskriftene i den
teksten du skal lese. En lengre tekst har ofte underoverskrifter.
Les alle NB- ordene i teksten.
NB- ord er ord som leseren skal legge spesielt merke til. Disse ordene kan
merkes på forskjellige måter, med fet skrift, kursiv eller understreket.
VØL-Skjema er et godt redskap for å arbeide
med elevenes forkunnskaper rundt et tema. Under førlesingen er det skjemaets to
første kolonner som er med. Vet og Ønsker å vite mer om.
Tankekart kan bidra til at
eleven effektivt aktiviserer forkunnskaper og får strukturert disse. Ved å
spille på elevenes forkunnskaper rundt temaer og emner merker man fort at
motivasjonen og humøret øker i elevgruppa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar