Lærerrollen

Som lærer merker man hvor viktig det er å ha en motivert elevgruppe for å få utbytte av undervisningen. Dette er ikke alltid like lett da mye av læringsstoffet kan oppleves som både vanskelig og unødvendig for eleven. Flere fagtekster kan inneholde fremmedord og begreper som gjør at eleven ikke forstår og oppfatter innholdet i teksten. For elevene kan det også virke umotiverende å lese en skjønnlitterær bok de selv ikke har valgt. Her har jeg som norsklærer en veldig viktig jobb å gjøre! Gi elevene verktøy så de kan angripe de ulike tekstene de møter og få best mulig utbytte av det de leser og har lest. Som lærer må jeg tilpasse undervisningen slik at hver elev får et godt faglig utbytte og jeg må også tenke på klassen som helhet og læringsmiljøet der.

 For meg som lærer er et godt og trygt klasserom det aller viktigste. At elevene mine skal føle seg trygge på meg og sine medelever. Tørre å ytre sine meninger og komme med spørsmål under undervisningen. At vi sammen kan komme frem til svar på konkrete spørsmål fra en fagtekst og høre elevenes ulike tolkninger av skjønnlitterære tekster. Klasserommet skal være en arena hvor elevene føler seg velkommen og at de bidrar til fellesskapet. Vi skal lære sammen og ikke konkurrere. (Bråten).

Her er en link til et foredrag av Thomas Nordahl, hvor han snakker om hvor viktig dette er.     http://www.youtube.com/watch?v=3VLmD3YyCPc

Jeg som lærer må tilrettelegge for at elevene mine får gode erfaringer med ulike type tekster. Hvordan gjør jeg det? Jeg må gi elevene mine metoder for å angripe de ulike teksttypene. Jeg må kjenne til hva elevene mine interesserer seg for og spille på det. Jeg må tiltrettelegge for gode spørsmål og samtaler til det vi leser. Jeg må variere undervisningen og tekstutvalget, slik at elevene får  bedre kjennskap til metoder og strategier for å lykkes med leseopplæringen. (presley2002).

Å lese i alle fag

Å lese er nevnt i læreplanens kunnskapsløftet som en av fem grunnleggende ferdigheter. Leser gjør man på flere måter. Romaner og andre skjønnlitterære tekster leser man for hyggen og spenningen. Oppskriften i en kokebok leser vi for å få et best og likest mulig resultat av en rett eller et brød. En fakta tekst i naturfagboka leser man for å lære noe konkret og for å kunne huske det.

Her er en mye brukt definisjon av voksnes lesekyndighet:

” Å kunne utnytte skriftlig informasjon (trykt, digital, elektronisk eller håndskrevet) til å fungere i samfunnet og i ulike hverdagssituasjoner, til å nå sine mål og ivareta sine personlige behov og til å utvikle sin viten og sitt potensial” (Kulbrandstad 2010:166)

Hva sier egentlig LK06 om hvilke lesestrategier elevene trenger å utvikle innenfor hvert enkelt fag på timeplanen

RLE: Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform.

Samfunnsfag: Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere overfaglege tekstar og   skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.    

Naturfag: Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler.    

Matematikk: Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement.

Norsk: Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet.

Mat og helse: 

Å kunne lese

i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå oppskrifter, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget.

Musikk: 

Å kunne lese 

i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon.

Kroppsøving:  kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handlar òg om å tolke kart og forstå symbol.

Elevene møter mange ulike tekster iløpet av en hverdag og det er viktig at elevene har strategiene for de ulike tekstypene.Som lærer har man som oppgave å gi elevene de ulike lesestrategiene slik at de lettere kan finne fakta og huske innholdet de har lest i tekstene.

Det er grunnleggende at de leser mye, og etter hvert også at de leser varierte tekster for ulike formål. De må være aktive og arbeide med forståelsen av det leste, og hva de kan gjøre hvis de ikke forstår. Det samfunnet elevene vokser opp i, møter dem med mange typer tekster som de må lese og forholde seg til på forskjellig vis. Derfor er det viktig at elevene lærer å lese strategisk og kritisk. (Kulbrandstad. 2010:166).

Hele læreplanen kan du finne her: http://www.udir.no/grep

Legger også ut en avisartikkel jeg leste: hthttp://www.aftenposten.no/meninger/debatt/A-lese-for-livet-6665767.html#.T3kDmZhN1SU

Norskmesse

    Jeg fikk invitasjon til en norskmesse forrige måned. Hadde vel egentlig glemt det hele, men kom på det i god tid. Dette skulle vise seg å bli en hyggelig overraskelse. Det var lærerstudenter som viste frem undervisningsopplegg fra praksis, med fokus på lese- og skrivestrategier. Studentene hadde forberedt seg godt og det var flere gode presentasjoner bland gruppene. Jeg fikk med noen kopier av opplegg som jeg vil prøve ut i egen undervisning. En slik type messe hadde et stort læringsutbytte da variasjonen var stor, både innenfor metoder og fag. Førlesing strategier som BISON metoden og tankekart. Skrive nøkkelord og stille spørsmål til teksten under lesingen Etter at teksten er lest var metoder som samtale og styrkenotat, noe studentene sa de hadde positiv erfaring med  under deres praksis. Det er alltid hyggelig med gode erfaringer fra praksis. Også det å dele de med andre.

Hensikten med innlæring av lesestrategier er å gjøre den enkelte elev aktiv, slik at eleven selv blir klar over hvilke strategier som passer best i ulike situasjoner. det er derfor viktig at læreren legger til rette for at elevene får demonstrert et reportoar av strategier de kan benytte seg av ved senere anledninger (Kulbrandstad 2010).

Eksempel på undervisningsopplegg fra messen:

Norskmesse lese- og skrive strategier 30/3-12

Undervisningsopplegg for 5. Trinn Askeladden skole

Samfunnsfag 45min. Per, Pål og Espen.

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskelighetsgrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Å kunne lese vil samtidig si å behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet man lever i, er det og nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og internett og vurdere dette kritisk.

Kompetansemål LK 06:

-       Bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet  for å lære

-       Bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

Mål for timen: Gjøre elevene kjent med BISON metoden og bruken av den.

Introduksjon av timen til elevene. Hva , hvordan og hvorfor (BISON)

Læreren forklarer BISON metoden for elevene. Forklaring er skrevet på tavla:

B- bilder og bildetekst

I– innledning

S- siste avsnitt

O-overskrifter

N- NB - ord

Oppgave til elevene :

Les avsnittet om brannvesen i boka. Noter nøkkelord.

Lag fem spørsmål du vil stille til en brannmann.

Skriv fem faktasetninger om brannvesenet.

Ekstra oppgave:

Bruk BISON overblikket (metoden) og les neste avsnitt om helsevesen s 29.

Læreren avslutter timen med å repetere BISON metoden for elevene.

Førlesing

Førlesing er en viktig aktivitet for å aktivere forkunnskaper hos elevene, før de skal lese en kortere eller en lengre tekst. Ved å aktivere disse forkunnskapene vil det øke leseforståelsen til det de leser. Førlesing vil ikke si å gå dypt inn i en tekst, men se over bilder, overskrifter og ord som kan gi en pekepinn på hva teksten handler om. Økte forkunnskaper gir eleven flere knagger å henge ny informasjon på og det kan også virke  inn på nysgjerrigheten og motivere for videre lesing og læring. Det er mange forskjellige lesestrategier man kan bruke og det viktig at man som lærer viser til disse. Ikke alle første timen, men over tid, vil det gi elevene flere verktøy å angripe ulike tekster på.

Som lærer er du et forbilde og en signifikant annen for elevene. Da er det viktig at du forklarer godt for elevene hvordan lesestrategiene utføres. Vis eller modeller de ulike metodene for elevene, da får de en god demonstrasjon. Ikke glem å repeter strategiene. Dette kan ikke formidles engang, for så å legges bort. Dette må arbeides med over tid, slik at elevene etter hvert føler seg trygge og kompetente til å ta i bruk ulike metoder til ulike teksttyper.

Når vi snakker om videreutvikling av leseferdigheter eller utvikling av lesekyndighet, tenker vi på det som skjer etter at barnet har lært de grunnleggende ferdighetene (Kulbrandstad 2010:165).

Strategier for bruk under førlesing:

BISON- metoden går ut på at man tar et overblikk over tekstens Bilder- Innledning- Siste avsnitt-Overskrifter-NB ord.

Har teksten noen bilder eller illustrasjoner?. Hva forteller bildene?, Er det sammenheng/ redundans? Les også tabeller og skjemaer du finner i teksten.

Les innledningen til teksten. Innledningen er det første avsnittet i teksten. Der pleier forfatteren å skrive noe om hva hele teksten handler om.

Les siste avsnitt i teksten. Der skriver forfatteren ofte et lite sammendrag.

Les alle overskriftene i den teksten du skal lese. En lengre tekst har ofte underoverskrifter.

Les alle NB- ordene i teksten. NB- ord er ord som leseren skal legge spesielt merke til. Disse ordene kan merkes på forskjellige måter, med fet skrift, kursiv eller understreket.

VØL-Skjema er et godt redskap for å arbeide med elevenes forkunnskaper rundt et tema. Under førlesingen er det skjemaets to første kolonner som er med. Vet og Ønsker å vite mer om.

Tankekart kan bidra til at eleven effektivt aktiviserer forkunnskaper og får strukturert disse. Ved å spille på elevenes forkunnskaper rundt temaer og emner merker man fort at motivasjonen og humøret øker i elevgruppa.

Dette kan man gjøre når man leser

Når elevene leser kan de notere nøkkelord i margen. Ord som har betydning for tekstens innhold eller ord som trenger forklaring slik at teksten skal få det. Disse ordene kan du som lærer forklare i plenum.

Et tokolonnenotat er også et godt verktøy. Her skriver eleven nøkkelord i venstre kolonne og forklaring av disse med egne ord i høyre kolonne, eller dette har jeg lest og dette tenker jeg.

Etterlesing

Å samtale om en tekst er gull verdt for elevene. Enten det er du som lærer som styrer samtalen eller om det er elevene selv som holder samtalen i gang. Uansett er det god læring da elevene i samarbeid  trekker hverandre ut i den proksimale utviklingssonen. (Vygotsky)

Som etterarbeid for å strukturere innholdet i en lest tekst kan det være hensiktsmessig å lage et tankekart til teksten. Stikkord og et styrke notat er også gode verktøy.

Leseteknikk

Artig med klipp fra "noen" år tilbake. Fortsatt aktuellt!!

 http://nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/314832